En eventuell kommunesammenslåing mellom Hjelmeland og Strand er ikke nødvendigvis i tråd med kommentarforfatteren sine synspunkter. Denne kommentarartikkelen er ment som et bidrag til å vekke interessen blant innbyggerne, og ikke minst den generelle bevisstheten omkring kommunesammenslåing.
Debatten om å fjerne kommunegrenser blusser opp i media med jevne mellomrom, både lokalt, regionalt og nasjonal. De borgerlige partiene på Stortinget mener at det er et stort behov for større og mer robuste kommuner, og Arbeiderpartiet har signalisert at de vil presse fram kommunesammenslåinger over hele landet.
Også lokalt er debatten omkring kommunesammenslåing mer aktuell enn noen gang. I vår møttes ordførerne i Hjelmeland og Strand for å diskutere fremtiden. Møtet ble beskrevet som positivt, og et nytt møte ble planlagt.
VIKTIG BEVISSTGJØRING
Når den politiske diskusjonen er i gang, trengs det en bevisstgjøring blant innbyggerne i begge kommunene om hvilke konsekvenser, både positive og negative, som er knyttet til en eventuell kommunesammenslåing mellom Hjelmeland og Strand. Denne bevisstgjøringen er nødvendig for å engasjere lokalbefolkningen, og spesielt viktig for en rådgivende folkeavstemning.
OFFENTLIGE OPPGAVER
De mulige positive konsekvensene av en eventuell kommunesammenslåing er i første omgang knyttet til bedre ivaretakelse av offentlige oppgaver som å drive skoler, barnehager, helsevesen og lignende.
Norske kommuner er tuftet på generalistprinsippet – som betyr at alle kommuner i prinsippet skal tilby det samme spekteret av tjenester, uansett hvor mange innbyggere kommunen har. Sannheten er likevel at mange kommuner er for små til å kunne ivareta et bredt spekter av offentlige oppgaver. Ved å fusjonere mindre kommuner kan man derfor styrke ressursutnyttelsen.
Enda viktigere er likevel fordelen med lavere administrasjonskostnader. Enhver kommune – uavhengig av innbyggertall – er pålagt å ha løse lovpålagte administrative oppgaver, der produksjonskapasiteten ikke blir tilstrekkelig utnyttet i små kommuner.
Flere empiriske studier påpeker at kommunesammenslåing gir betydelige stordriftsfordeler innenfor administrasjonen, tekniske tjenester og helse- og oppvekstsektorene. Det må likevel presiseres at en eventuell kommunesammenslåing mellom Hjelmeland og Strand ikke automatisk vil gi stordriftsfordeler.
Tvert imot kan kostnadene bli høyere desto større kommunen blir, fordi stordriftsfordeler forutsetter en høyere kapasitetsutnyttelse enn man vil kunne oppnå i en kommune bestående av dagens Hjelmeland og Strand. Man kan eksempelvis fylle opp skoleklasser med flere elever, og da trengs det færre lærere per elevtall. For å realisere innsparingene trengs det sammenslåing av skoler, som kan være svært utfordrende,
med tanke på den spredte bosetningen i disse kommunene.
Det kan trekkes paralleller til liknende innsparingspotensiale i helse- og omsorgssektoren, men disse innsparingene vil heller ikke realiseres før sykehjem blir sentralisert.
MER KVALIFISERT ARBEIDSKRAFT
Tiltrekking av kvalifisert arbeidskraft er en annen fordel knyttet til kommunesammenslåing. Små kommuner ser ut til å ha utfordringer med å skaffe seg kvalifisert personell, eksempelvis innenfor psykiatri. Personer med høyere utdanning foretrekker gjerne arbeidsplasser i større kommuner, fordi tilgangen til andre goder kan være best der.
Et annet moment er arbeidsplass for ektefellen: En arbeidstaker vil i de fleste tilfeller foretrekke å bosette seg i en kommune der også ektefellen kan få seg jobb. Små kommuner vil ofte ha et mindre arbeidsmarked, og dermed vil de ha problemer med å tilby jobb til både mann og kone.
LOKAL IDENTITET
Mens de positive konsekvensene av kommunesammenslåing utelukkende er knyttet til økonomisk gevinst, er de negative konsekvensene i større grad knyttet til den politiske og, ikke minst, den identitetsmessige dimensjonen.
Den kommunale tilhørigheten er for mange en viktig identitetsfaktor, og fraværet av denne faktoren anses ofte som en negativ konsekvens av kommunesammenslåing. Lokal identitet spiller en avgjørende rolle for mange.
Flere empiriske studier påpeker at fravær av lokal tilhørighet er et viktig argument for skepsisen til kommunesammenslåing. Hvor utbredt denne faktoren er blant innbyggerne i Hjelmeland og Strand er vanskelig å forutsi.
Per i dag er det høy geografisk mobilitet blant disse to kommunene: Mange pendler mellom kommunene, og denne trafikken vil øke ytterligere når Ryfast er på plass. Likevel kan det oppstå konflikter dersom lokalisering av ulike institusjoner får utpreget størst tyngde i bare én av kommunene.
«VINNERE» OG «TAPERE»
En annen konsekvens som må vurderes, er hvorvidt sammenslåingen rammer begge kommunene likt. I de fleste kommunesammenslåinger er fordelene og ulempene skeivt fordelt mellom de gamle kommunene. For eksempel vil en eller flere kommuner vil miste noen av institusjonene, som skoler og rådhus, mens andre vil øke sin andel av institusjoner og tjenester.
I større kommuner vil nærhetsfølelsen forsvinne, og distansen til de ulike institusjonene øker. Eksempelvis kan vi tenke oss at en kommunesammenslåing mellom Hjelmeland og Strand vil føre til at kommuneadministrasjonen, med både offentlig administrasjon og folkestyrt demokrati, samles i det som i dag er Strand kommune. Dette vil helt klart ha størst negative konsekvenser for de som bor i dagens Hjelmeland.
